Bachelor i ingeniørfag, byggingeniør

Målet for studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag, byggingeniør er at kandidaten skal være i stand til å bidra til overordnet planlegging, prosjektering, bygging og forvaltning av bygninger og infrastruktur. Studiet gir en allsidig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning. Et viktig mål med studiet er å utdanne ansvarsfulle og miljøbevisste ingeniører med god digital kompetanse som kan utvikle gode tekniske løsninger. Morgendagens ingeniører er viktige for å forme et samfunn hvor produkter og tjenester gir færre konsekvenser for miljø og klima. Arealplanlegging, byutvikling, klimaendringer, digitale verktøy, byggemetoder og materialbruk er eksempler på områder hvor byggingeniøren må jobbe med innovative og bærekraftige løsninger for en sirkulær økonomi.

Bachelor i ingeniørfag, byggingeniør inneholder felles grunnleggende byggtekniske emner, med mulighet for fordypning innenfor studieretningene konstruksjon og byggdesign eller plan og infrastruktur. Emnene inneholder teori, mer profesjonsrettet kunnskap og bruk av de arbeidsmetodene og verktøyene som er vanlig i bransjen. Studiet er prosjektbasert og inneholder opplæring og bruk av prosjektmetodikk og prosjektledelse i flere emner.

Etter endt studium skal kandidaten ha kunnskap om dimensjonering av konstruksjoner, prosjektering av bygninger eller planlegging og prosjektering av infrastrukturanlegg avhengig av valgt studieretning.

Den ferdige kandidaten er kvalifisert for stillinger i rådgivende ingeniørfirmaer, hos entreprenørfirmaer, i leverandørindustri, innen eiendomsutvikling, i offentlig sektor, samt undervisning, forskningsinstitusjoner, salg og markedsføring.

For A-vei 

• Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk FYS1, eller 
• Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger), eller 
• Dokumentasjon av kunnskaper tilsvarende R1+R2 og FYS1 for søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003), eller 
• 1-årig forkurs for ingeniørutdanning eller 
• Realfagkurs. 

Tre-semestersordning (TRES): TRES et tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler det spesielle opptakskravet i matematikk og/eller fysikk. 

For Y-Vei 

• Relevant 2-årig yrkesfaglig videregående med læretid i bedrift og fagprøve/svenneprøve  
• Relevant yrkesfaglig/svennebrev etter 3-årig skole med minst 12 måneder praksis etter fagbrev. 

Oversikt over relevante fagbrev: https://www.usn.no/studier/y-veien/ 

Det er mulighet for overgang mellom studieretningene etter første studieår.

Etter å ha fullført bachelorprogrammet kvalifiserer kandidaten som søker til flere av USNs masterstudier.

Noen masterutdanninger krever at søkeren har bestått valgemnet Matematikk 3 og eventuelt andre faglige tilleggskrav, og det kreves et karaktersnitt på C eller bedre.

Kandidaten er også kvalifisert for masterutdanning ved andre høgskoler og universiteter i Norge og i utlandet.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad byggingeniør skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

• Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, aktuelle samfunns- og -økonomifag, prosjektmetodikk, IKT og HMS, samt om hvordan disse brukes i byggfaglig problemløsning.
• Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og verktøy innenfor ingeniørfaget.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

• Kandidaten kan anvende grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.
• Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
• Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og virtuelle digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• Kandidaten kan identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver og forsøk både selvstendig og i tverrfaglige team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagfelt og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
• Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagfeltet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Et bachelorstudium i ingeniørfag er et tre-årig fulltids studium på 180 studiepoeng. Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018 som sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet anerkjent nasjonalt og internasjonalt. Ingeniørutdanningen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet og svarer på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Den danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen eller videre utdanning. Studentene får en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom arbeidsmetoder, emner, teori og praksis. USN følger nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning som gis av UHR-MNT (Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for matematikk, naturvitenskap og teknologi).

Byggingeniørstudiet består av 30 studiepoeng ingeniørfaglige fellesemner som er felles for alle ingeniørprogram ved USN, en programfaglig basis på 70 studiepoeng som er felles for programmet og 60 studiepoeng teknisk spesialisering som utgjør studieretningene. I tillegg kommer 20 studiepoeng valgfrie emner.

I de to første semestrene er studiet fokusert på å bygge grunnleggende kompetanse for byggingeniører.

God realfagskompetanse er viktig for ingeniører og realfagene er integrert i studieløpet de to første årene. Beregningsorientert utdanning går som en rød tråd gjennom realfagene og starter i første semester med emnet Programmering for beregning. Fra 3. semester tilbys tekniske spesialiseringsemner rettet mot studieretningene. Det siste studieåret kan studentene velge å fordype seg videre i tekniske spesialiseringsemner. Det er også mulig for studenten å ta 5. semester i utlandet (se avsnitt Studentutveksling og internasjonalisering under). Det er mulig å gjennomføre siste studieår over to år i næringsbachelormodellen. Denne ordningen har egne opptakskrav, mer informasjon gis 2. året på ingeniørutdanningen.

Studiet avsluttes med en bacheloroppgave/studentbedrift. Dette er et utviklingsarbeid som bygger på og videreutvikler de kunnskaper studentene har ervervet gjennom studiets første del. Studentene arbeider prosjektbasert i grupper og gis veiledning av fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet og ressurspersoner i samarbeidende virksomheter. Bacheloroppgaven tar utgangspunkt i en reell problemstilling fra industri eller arbeidsliv eller fra et pågående forskningsprosjekt. Studentbedrift er et alternativ til bacheloroppgave og tar utgangspunkt i studentenes egne idéer.

1. studieår: 60 studiepoeng innen grunnleggende tekniske emner

Det 1. studieåret inneholder spesiell tilrettelegging for de to gruppene A- og Y-vei studenter for å utjevne forskjeller i kunnskap og kompetanse. Begge studentgruppene oppfyller de samme læringsutbytter etter 1. studieår og har felles undervisning fra og med 2. studieår.

Emner som dekkes første året er;

• Ingeniørfaglig basisemner som ingeniørrollen, programmering og matematikk
• Programfaglig basisemner som BIM (bygningsinformasjonssystemer), Fysikk og Klima, miljø og livsløpsanalyse.
• Tekniske realfag for Y-veistudenter og bygg og anleggsteknikk, geoteknikk og geologi, samt landmåling for A-veistudenter og TRES.

2. og 3. studieår: 120 studiepoeng teknisk spesialisering, programemner og valgemner

Dette studieprogrammet tilbyr to spesialiseringer.

Studieretningen Konstruksjon og byggdesign
Denne studieretningen er konsentrert om planlegging og utforming av bygg, med fokus på valg for hel livsløpet. Utforming og dimensjonering av bæresystemer, tiltak for varmeisolering, fuktsikring, godt innemiljø, gode lydforhold, energiforsyning og brannsikkerhet er eksempler på tema. Prosjektadministrasjon er også viktig grunnlag.

Arbeidsoppgaver kan være produkt- og metodeutvikling, prosjektering, byggeledelse, prosjektledelse, BIM, offentlig forvaltning, salg og markedsføring.

Studieretningen Plan og infrastruktur
Viktige temaer i denne studieretningen er planlegging og prosjektering av infrastrukturanlegg som veg, jernbane, vann- og avløpsanlegg. I tillegg kommer arealplanlegging og prosjektadministrasjon.

Arbeidsoppgaver kan være produkt- og metodeutvikling, prosjektering, byggeledelse, prosjektledelse, BIM offentlig forvaltning, salg og markedsføring..

Begge studieretningene gir en grunnleggende innføring i bygg- og anleggsbransjen og byggingeniøren sine arbeidsoppgaver. Utdanningen skal gi trening i yrkesutøvelse med samfunnsansvar.

Y-vei og TRES, første studieår

Studiemodeller for A-vei, Y-vei og TRES har ulike første studieår, men er like for andre og tredje studieår.
TRES-studenter følger studiemodell for A-vei med tillegg av sommerkurs i matematikk og fysikk og ekstraundervisning i matematikk og fysikk første semester.  

Y-vei har Teknisk realfag I og II der A-vei og TRES har Bygg og anleggsteknikk, Geoteknikk og geologi og Landmåling.

Studiets oppbygning og innhold er detaljert beskrevet i studiemodell og emneplaner. De viser alle studiets deler og progresjon fra semester til semester. Læringsutbyttene for hvert emne framgår av emneplanene og de valgte læringsformene skal bidra til at studentene oppnår læringsutbyttene (samstemt undervisning). I løpet av studiet vil studenten erfare ulike former for læringsaktiviteter som danner grunnlag for livslang læring og å kunne oppdatere egen kompetanse for dermed å være godt rustet til omstillinger. Studiet benytter seg av følgende læringsaktiviteter:

• Forelesninger
• Veiledning
• Selvstudium
• Praktiske øvelser og laboratoriearbeid
• Regneøvelser og datasimuleringer
• Prosjektarbeid i grupper
• Presentasjoner for medstudenter
• Ekskursjoner og befaringer
• Gjesteforelesninger
• Valgfri praksis

Sentrale læringsaktiviteter er forelesninger, praktiske øvelser og laboratoriearbeid, regneøvelser og datasimuleringer samt prosjektarbeid. Læringsaktivitetene består av både individuelle aktiviteter og gruppeaktiviteter for å oppøve både ferdigheter i selvstendig arbeid og samarbeid med andre. I øvingstimene, ved laboratoriearbeid og ved obligatoriske innleveringer forutsettes det at studentene selv er aktive (ferdigheter). Veiledning kan gi dypere forståelse (kunnskap) i vekselvirkning mellom teori og oppgaveløsning.

I forelesninger presenteres emnets teoretiske grunnlag. Dybdelæring skjer gjennom arbeid med oppgaver, enten individuelt eller i gruppe. Bruk av praktiske øvelser og lab-arbeid gir trening i ferdigheter og understøtter emnets teoretiske innhold.

Det forutsettes at studentene gjør forberedelser og etterarbeid knyttet til læringsaktivitetene, samt arbeider selvstendig med pensumlitteratur.

Prosjektarbeid

Ingeniørutdanningene ved USN er prosjektorientert. Det vil si at i mange emner benyttes prosjekt som undervisningsmetode enten i hele eller deler av et emne. Dette er en pedagogisk metode som gir utvidet ansvar for egen læring og erfaring med problemanalyse, informasjonshenting og problemløsning. Det arbeides metodisk i grupper, og ofte i nært samarbeid med lokalt næringsliv og ut i fra prinsipper som brukes i arbeidslivet.

Prosjektoppgavene gir således øvelse i praktisk planlegging, gjennomføring og evaluering og refleksjon rundt eget arbeid. Prosjektarbeid belyser sammenheng mellom teori og praksis og studentene får en komplett utdanning som i tillegg til faglig utvikling inneholder trening i prosjektledelse og gruppearbeid.

Kommunikasjon og akademisk skriving

Studentene skal øve på ulike ferdigheter i muntlig og skriftlig dialog og kommunikasjon på norsk og engelsk relatert til fagfeltet gjennom muntlige presentasjoner, tekniske rapporter, labjournaler og innleveringer i mange emner. Det gis veiledning på individuelt skrivearbeid og gruppearbeid og det gis kurs i litteratur- og informasjonssøk, etikk og referansehåndtering. Gjennom samarbeid med andre i prosjektarbeid trenes ferdigheter i kommunikasjon og argumentasjon.

Kritisk refleksjon og problemløsning

Ingeniøren er en problemløser som arbeider med ulike verktøy og teoretiske metoder for å finne nye løsninger på praktiske tekniske problemer eller optimalisere og forbedre eksisterende produkter og løsninger. Evnen til kritisk refleksjon trenes gjennom større eller mindre prosjektoppgaver hvor problemstillingene er nye. Ingen andre har løst akkurat samme oppgave tidligere, og løsningene blir unike. Systememnet er en tverrfaglig oppgave hvor studentene arbeider sammen på tvers av fagfelt for å oppnå erfaring med kompleks problemløsning. Vurderinger om bærekraft, etikk og IKT-sikkerhet inngår i løsningene.

Profesjonskompetanse og arbeidslivsintegrasjon

Ingeniørutdanning er helhetlig og integrert og profesjonskompetanse og ingeniørdannelse utvikles i ulike emner i studieløpet. Utvikling av profesjonskompetanse understøttes av prosjektarbeid og praktisk arbeid/laboratoriearbeid på campus.

Møter med erfarne yrkesutøvere gjennom gjesteforelesninger vil bidra til ingeniørdannelse og kontakt med arbeidslivet. Gjennom bedriftsbesøk og befaringer vil studentene få innblikk i den kompleksitet som karakteriserer yrket, og ved å velge praksis i bedrift kan studenten ytterligere styrke profesjonskompetansen sin og sitt profesjonelle nettverk.

Arbeidslivsintegrasjon sikres også ved at Bacheloroppgaven som oftest er formulert i samarbeid med en bedrift og studentene har gjerne veiledere fra denne bedriften.

Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Vurderingsformene varierer og velges ut i fra emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som skriftlig eksamen med og uten tilsyn, muntlig eksamen, individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, prosjektrapporter, laboratoriejournaler og presentasjoner alene eller i kombinasjon. Vurderingsformer kan variere fra kull til kull. Eksempler på vurderingsformer er:

• Skriftlig eksamen (individuell eksamen med tilsyn og uten hjelpemidler): Denne vurderingsformen er godt egnet til å måle kunnskap og bruk av enklere metoder. Kan også teste ferdigheter og generell kompetanse, og til en viss grad analytiske evner.
• Skriftlig eksamen (individuell eksamen med tilsyn og med hjelpemidler):Vurderingsformen er godt egnet til å teste ferdigheter og generell kompetanse, og gir et godt bilde av studentens vurderingsevne og analytiske evner. Kan også måle kunnskap og bruk av enklere metoder. Den egner seg godt hvis det å finne fram til riktig informasjon eller bruk av programvare er en viktig del av kompetansen.
• Hjemmeeksamen (skriftlig eksamen uten tilsyn og med alle hjelpemidler) er egnet når studentene får ulike case-oppgaver hvor valg av tekniske løsninger eller løsningsmetoder for en ny problemstilling står sentralt. Eksamensformen vil ligne situasjoner i arbeidslivet og kan gis både som individuell og gruppeeksamen. Den er godt egnet til å vise kunnskap og oversikt i emnet, analytiske ferdigheter, evne til å tenke selvstendig og kritisk, evne til å tilegne seg ny kunnskap.
• Muntlig eksamen (presentasjon og/eller eksaminering individuelt eller i gruppe): Kan brukes for å måle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Vurderingsformen kan supplere skriftlige vurderinger og gir da et bredere bilde av studentens kompetanse og læringsutbytte. Forberedte presentasjoner er særlig egnet til å øve på og teste muntlig formidlingsevne, og gir et godt bilde av den helhetlige forståelsen. Kan brukes gruppebasert, for eksempel som del av vurderingsgrunnlag for et prosjekt.
• Mappevurdering: Består av flere oppgaver som gjerne løses med hjelpemidler og egner seg da godt til å teste ferdigheter og generell kompetanse. Mappevurdering fungerer godt som vurdering for læring (formativ vurdering) og lar studentenes arbeid følge framdriften i emnet. Mappen bearbeides og ferdigstilles mot slutten av emnet og det gis en samlet karakter.
• Løpende vurdering: Gir mulighet for tilbakemelding til studenten underveis i takt med framdriften i emnet. Kan for eksempel brukes sammen med praktisk arbeid (lab), men brukes også som vurderingsform i bacheloroppgaven. Bidrag fra de enkelte innleverte arbeidene samles opp og danner til sammen grunnlag for karakteren i emnet.
• Rapport: Prosjekter blir ofte gjennomført gruppebasert, og kan ha både praktisk og teoretisk innhold. Ulike former for prosjektrapporter og innleveringer kan særlig godt måle ferdigheter og generell kompetanse. Avhengig av omfang på arbeidet kan prosjektarbeidet og rapportene viser skriftlig formidlingsevne, analytiske ferdigheter, evne til å samarbeide i gruppe, evne til å tenke selvstendig og kritisk, evne til å tilegne seg ny kunnskap, analytiske evner, metodiske ferdigheter, evne til å administrere og koordinere oppgaver. Det kreves ofte at rapporten skal følge en bestemt mal tilpasset formålet. Men video eller blogg kan også bli brukt.
• Rapport med muntlig høring: Et prosjektarbeid kan gjerne kombineres med en muntlig eksamen/presentasjon, og kan fungere som formativ vurdering. Vurderingsformen kan særlig godt måle ferdigheter og generell kompetanse. Prosjektarbeidet og rapportene viser skriftlig formidlingsevne, analytiske ferdigheter, evne til å samarbeide i gruppe, evne til å tenke selvstendig og kritisk, evne til å tilegne seg ny kunnskap, analytiske evner, metodiske ferdigheter, evne til å administrere og koordinere oppgaver.

Hva som vektlegges i karakterfastsettingen framgår av emneplanen. Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått.

Studieprogrammet bruker i hovedsak sensorer fra næringslivet og andre akademiske institusjoner, og prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med omkringliggende industri.

I ingeniørutdanningene ved USN følges anbefaling om karaktersetting fra UHR-MNT (Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet).

Det er arbeidskrav knyttet til studiet, eksempelvis i form av innleverte regneøvinger eller arbeid i prosjekt. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstilles til eksamen. Se emneplanen for informasjon om de enkelte arbeidskravene. Formålet med arbeidskravene er å bevisstgjøre studentene helt fra starten av semesteret at aktiv deltakelse er en viktig del av læringsprosessen. De obligatoriske innleveringene vil være jevnt fordelt utover semesteret.

I noen få tilfeller er det også obligatorisk deltagelse på enkelte læringsaktiviteter. Formålet med dette kravet er å markere spesielt viktige deler av undervisningen som vanskelig kan dekkes gjennom selvstudium eller som vil være en forutsetning for å lykkes senere i studiet.

Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr studenter som ønsker det et studieopphold i utlandet av tre til tolv måneders varighet. For ingeniørprogrammene er semester 5 tilrettelagt for et utenlandsopphold av minimum 3 måneders varighet. Mer informasjon om hvilke partneravtaler som er aktuelle finner du på http://www.usn.no/studier/utveksling-til-utlandet/ . Denne listen kan bli oppdatert og endret i løpet av studietiden.

Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha gjennomført ett år i høyere utdanning og ha god progresjon i studiet. Enkelte partnerinstitusjoner har karakterkrav.

Flere emner ved USN vil bli undervist på engelsk og tilrettelagt slik at internasjonale utvekslingsstudenter kan studere 1-2 semestre ved universitetet, dette gir også universitetets egne studenter en internasjonal dimensjon i løpet av studietiden.

Studenter på TRES må ha bestått tresemesteremnene i matematikk og fysikk for å kunne fortsette på andre studieår i ingeniørutdanningen.

For overordnede krav til studieprogresjon vises det til USNs forskrift om studier og eksamen.