Tverrfaglig miljøarbeid innen rus

Fagskolens opplæringstilbud i Norge skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Studieplanen i ”Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse” er utarbeidet i samarbeid med Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og kommuner i Innlandet. Studieplanen er utviklet med sikte på å gi helsefagarbeidere en styrket kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten.    

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet. Samhandlingsreformen og økt oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommune er en del av samfunnsutviklingen som igjen stiller store krav til fagkompetanse blant helsefagarbeidere og hjelpepleiere.

Kommunene får økning i arbeidsoppgaver innen rus- og psykiatrifeltet og det vil være en betydelig omsorgsutfordring å bistå pasienter med så sammensatte helseutfordringer. Fagskoleutdanningen ”Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse” har som mål å gi oppdatert og kvalitetssikret kunnskap i samarbeid med praksisfeltet.

Utdanninger innen Helse- og sosialfag har et felles hovedmål:

Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Omsorg er en viktig del i arbeidet med personer med rus- og psykiske lidelser. God omsorg bygger på et helhetlig menneskesyn hvor en møter det enkelte mennesket med respekt og verdighet. Dette krever også fokus på den enkeltes ressurser og mestringsmuligheter. 

Det er en målsetning at yrkesutøvere med fagskoleutdanning i «Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse» skal ha et bevisst forhold til etikk og et grunnleggende menneskesyn om at alle mennesker er like mye verdt. Dette skal gjenspeiles i deres holdninger overfor mennesker med rus og/eller psykiske lidelser. Studentene skal ha fokus på brukermedvirkning og yrkestilnærming skal preges av mestringsfokus, livskvalitet og tverrfaglighet. Studentene skal i tillegg tilegne seg kunnskap om ulike psykiske lidelser, ruslidelser og kombinasjon av disse. De skal kunne identifisere tidlige tegn på sykdommen, ha kunnskap om ulike måter å forstå lidelsen på og de skal kunne bidra som en aktiv, selvstendig aktør i tverrfaglig samarbeid rundt disse brukerne/pasientene og deres pårørende.

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:

• Generelt opptaksgrunnlag
• Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
• Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
• Opptak på visse vilkår
• Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
• Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

• Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør, portør, ambulansearbeider, barne- og ungdomsarbeider.
• Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Studenten

• Har kunnskap om rus- og psykiske lidelser og har innsikt i hvordan helsefagarbeidere kan bidra til økt livskvalitet og hverdagsmestring for mennesker med disse lidelsene
• Forstår betydningen av mestringsfokus og helsefremmende arbeid i rehabiliteringen av brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
• Har kunnskap om, og fokus på, etikk slik at pasient/bruker kan oppleve styrket livskvalitet og brukermedvirkning
• Har innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer plikter og rettigheter innen helse og rusomsorg
• Har kunnskap om hvordan helse og omsorgstjenester for mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser er organisert og forstår betydningen av tverrfaglig arbeid
• Kan oppdatere sin kunnskap innen psykisk helse og rusarbeid
• Har kunnskap om kommunikasjonsverktøy som sikrer brukermedvirkning og bidrar til relasjonsbygging
• Har kunnskap til å oppfylle lovkrav om pårørendeinvolvering
• Har kunnskap om oppbygging av helsetjenester og hvordan disse er organisert

Studenten

• Kan anvende kunnskap om mennesker med rus- og psykiske lidelser for å delta i tverrfaglig planlegging, organisering og iverksetting av tiltak og metoder
• Kan anvende etikk, brukermedvirkning og mestringsfokus til å danne gode relasjoner til brukere og deres pårørende
• Kan anvende kunnskap og samhandlingskompetanse i veiledning av pasienter/brukere for å oppnå mestring og aktiv problemløsning
• Kan anvende fagkompetanse for å bidra til å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse
• Kan kartlegge ressurser og identifisere behov hos pasienter/brukere med rus- og psykiske lidelser for å iverksette helsefremmende tiltak

Studenten

• Har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer bevisst over egen praksis, holdninger og verdier i møte personer med psykiske lidelser og ruslidelser og deres pårørende
• Har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar brukermedvirkning, brukerens integritet, og faglig forsvarlighet
• Kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter pasienten/brukerens individuelle behov og ønsker
• Kan bygge relasjoner preget av respekt, raushet og toleranse.
• Kan samarbeide tverrfaglig om tjenestetilbudet til pasienter/brukere med psykiske lidelser og ruslidelser 
• Kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til pasienter/brukere med ruslidelser og psykiske lidelser gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig kunnskaper og til egenutvikling. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med i egen læringsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdannelsen og det vil bli lagt vekt på logg og individuelle refleksjonsnotater i praksis og teori.

Prosesslæring vil tilstrebes ved at studentens egne erfaringer, praksiskunnskaper og teoretiske kunnskaper brukes gjennom utdanningen i form av storyline, rollespill, simulering, diskusjoner og dialoger. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, refleksjon over eget arbeid og selvstudium med nettstøtte, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill evt. med bruk av video. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.

Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får opplæring i bruk av PC og digitale læremidler/verktøy som for eksempel Word, Power Point. IKT ansvarlig er tilgjengelig gjennom hele studiet når studentene har behov for hjelp og veiledning.

Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:

• aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
• arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
• fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
• studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
• tverrfaglig erfaringsdeling for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Forelesning

Forelesninger kan være en introduksjon til et tema, et overblikk over ett fagområde og et supplement til erfaringsbasert læring. Forelesningene skal hjelpe studentene til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene, og ikke minst inspirere dem til å søke mer kunnskap.

Veiledning og refleksjon

Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.

Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i rehabiliteringsarbeidet. Lærerens rolle er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon er viktig for at yrkesutøvelsen skal forbedres.

Basisgrupper

Studentene deles inn i tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Basisgruppene er også et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosessen er vektlagt. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.

Prosjektarbeid organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.

Prosjektet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Det kan også være knyttet til gjennomgått praksis. Gjennom forberedelse og planlegging skal studentene utarbeide og levere en prosjektkontrakt med problemstilling og relevante læringsutbyttebeskrivelser fra lokal studieplan. Problemstilling skal godkjennes av faglærer/veileder. Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne. Det kan også være naturlig å samarbeide med praksisplass/relevant arbeidssted under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger og hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingen må forholde seg til læringsutbyttebeskrivelsene fra utdanningsplanen som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber 

• gode relasjoner mellom lærer og studenter 
• en tydelig og effektiv undervisning 
• tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser 
• underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding 
• sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter  
• forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse 

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter. Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter. «Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Teori / litteratur / oppgaver

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Studentene skal i løpet av utdanningen ha tilegnet seg til sammen 2000 sider faglitteratur, av dette 300 sider selvvalgt litteratur i fordypningsemnet.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.

Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.

Det kan velges mellom tre ulike former for praksis:

Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:

• Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
• Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
• Inntil 2 av de 10 ukene kan etter avtale gjennomføres eksternt

Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:

• Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
• Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg

Praksis som en kombinasjon mellom praksisutplassering på ekstern arbeidsplass og praksis på egen arbeidsplass. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Praksisutplassering skal utgjøre 4-6 uker av praksisen og må gjennomføres før praksis på egen arbeidsplass. Praksis på egen arbeidsplass skal knyttes til læringspunkter fra praksisutplasseringen og hvordan dette kan brukes på egen arbeidsplass. Denne praksisformen innebærer:

• Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
• Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg

For ytterligere beskrivelse av praksis se emnebeskrivelsen Praksis og vedleggene Retningslinjer for praksis.